Tilbakeblikk 2011

Hei og hopp alle sammen!

Jeg har ikke vært aktiv på bloggfronten på lenge, men det er ikke det samme som at jeg ikke er en aktiv snuppelure!

Tenkte jeg skulle skrive en oppsummering av 2011, siden vi nå er i gang med 2012. 2011 startet litt bratt, synes jeg. Jeg hadde så vond rygg, og så vonde albuer, så både muttern og jeg lurte på hvordan fremtiden skulle bli. Jeg var hos en snill dame på Veterinærhøgskolen som fant ut at jeg har forkalkninger i ryggen og blomkål i albuene. Dr Dyregod mente at utviklingen startet helt i begynnelsen av livet mitt, da var det mye stress rundt meg, og jeg gjorde mye rart som trolig er årsaken. Dr Dyregod sa at det ikke er noe å gjøre med skadene mine, og jeg ble skikkelig lei meg. Jeg sjanglet ut etter undersøkelsen - og vips - der ute var det masse deilig snø som muttern og jeg koste oss i.

Siden muttern aldri gir opp å få meg i godt humør - ja, og omvendt for den saks skyld - så lovte hun å ta meg med til mirakelmannen som har fiksa på Chvias. Chivas hadde epilepsi, men han har ikke vært syk på 7 år, så det må være en flink kar som gjorde han frisk. Vi dro til mirakelmannen med nålene, og der fikk jeg gull-akupunktur. Gullet sitter i kroppen min hele tiden, så nå er jeg gulljente på ordentlig! Hjelper gjør det også. Jeg kan ikke løpe og ta i alt jeg orker, for da får jeg vondt i ryggen, men jeg har det jo bra likevel. Skiturer får folkene mine ta uten meg, vi går jo flere turer hver dag og koser oss masse ute.

Jeg liker å lære nye ting, bare det ikke blir så mange repetisjoner og bare det ikke er de samme godbitene som kommer i skåla når vi trener. Vi begynte på rallylydighetskurs en gang i april, tror jeg. Det var gøy, altså! Og vi har blitt sååå flinke! Men vi er ikke så glade i konkurranser, så vi holder oss til å trene på mange ulike steder med ulike forstyrrelser. Jeg er særlig blitt god til "sitt foran" - og jeg kan både høyre og venstre inn. Og for ikke å snakke om de derre vinklene! 90 grader høyre/venstre, 270 grader....180 grader og helt om. Kult! Vi skal visst på videregåendekurs til våren, da blir det visstnok nye øvelser!

Jeg strever littegrann med å gå leeeenge med kontakt, jeg får det jo til hvis jeg vil, men jeg vil i grunnen ikke alltid. Vi må jo ha litt å jobbe mot i tillegg til at det er mye mer spennende å følge med på alt som skjer rundt oss enn å gå med nesa i sky.

Både Chivas Søtepøt og jeg har gått en del spor i løpet av året. Blodspor er skikkelig lett, altså. Nesa mi funker superbra. Chivas er flinkere enn meg til å gå spor, men han er litt mer ryddig i hodet enn meg. Han gjør unna en og en oppgave, han, mens jeg tar inn alle de kule luktene underveis i tillegg til blodet.

I sommer lærte jeg meg å svømme! Helt på egenhånd! Det var supersupermoro!

Og en høstdag møtte vi en rev! Muttern var redd for at vi skulle stikke etter den, men jeg har jo lukta den rundt i området her hjemme i evigheter, så det var ingen overraskelse da vi virkelig så den. Den var omtent på størrelse med meg, men den hadde brun, lurvete pels og så skikkelig barsk ut.

Utpå høsten møtte jeg enda en dame som skjønte seg på meg, altså. Hun skulle lære muttern til å gå ordentlig med meg gjennom alle disse folka i nabolaget som er så hyggelige. Jeg er jo alltid glad og hopper gladelig opp på alt og alle, så nå skulle denne damen lære oss å oppføre oss litt bedre. Det gikk fort, kan du tro! Nå kan jeg gå forbi nesten alle - ikke er jeg redd for folkemengder, ikke er jeg redd for syklister og rulleskøytister som farer forbi, og alle de koselige menneskene som kommer hit, klarer jeg å sjarmere som bare det! 2011 startet bratt, men flatet ut og ble et veldig koselig år. Jeg er ultrasosial med alle. Når vi har gjester, vandrer jeg fra fang til fang, og de som kommer hit og skal reparere ting faller pladask for meg. Ole Brumm har fått gjennomgå i år, han er lekebamsen min som er like stor som meg. Noen av dere har kanskje sett filmen der jeg viser hvor gode lekekopiser vi er.

2012 har startet fint!

Jeg har det bra og bare gleder meg til kurs og aktiviteter, fjellturer og masse besøk!

Høst 2009

Hei alle sammen!

Lenge siden jeg har skrevet her nå, men Chivasgutten har vært syk, og jeg har ligget litt lavt i terrenget, for å si det sånn. Ja, ikke så veldig lavt, da. Det ligger jo ikke helt for meg. Jeg krever mitt uansett, og mutter'n har vært flink til å skjønne at jeg trenger turer og stimulering selv om Chivas ikke har kunnet være med på alt. Men nå er heldigvis Chivas frisk igjen, og vi kjører på med treninger sammen.

På høstens skogsturer har jeg kost meg som bare det, særlig etter 20. august. Det er herlig å være i skogen hele året, men spesielt godt å løpe løs, altså! Jeg tar meg noen skikkelige turer ut i huttiheita og sjekker fuglelivet. De som mener at vi Stabijer ikke er fugleinteresserte, bør snakke litt med meg. Jeg er helt klar bare jeg hører et lite pip i skogen, og trostene holder seg jo ofte på bakken, jeg har full kontroll på dem, altså. Jeg stilles ut i gruppe 7, det er helt klart riktig gruppe for meg. :)

For tiden jobber jeg med å passere andre hunder i nabolaget. Det er ikke lett, altså. Jeg har sååå lyst til å leke med alle, men det passer ikke alltid, sier disse menneskene mine. Jeg har begynt å skjønne at jeg skal bare gå pent forbi, og nå har jeg klart det mange ganger de siste dagene vi har trent. Da blir mutter'n så glad, at jeg tror det lønner seg å høre på henne. Hun passer jo på at jeg får hilst på noen hunder også, så jeg blir jo ikke akkurat ensom av denne treningen.
I tillegg har vi begynt så smått med litt lydighetstrening igjen. Det er mye morsommere nå som jeg er blitt eldre, og endelig skjønner jeg alle disse ordene de sier til meg. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det var litt rart at de snakket til meg og trodde jeg skulle forstå menneskespråket, men nå er jeg blitt sååå flink.

Vi har vært på litt utstilling igjen, men det synes jeg bare er mas og ganske så kjedelig. Jeg viser meg mer enn gjerne frem for nesten hvem som helst, men alle disse folka på utstilling gjør meg stresset. Det er mye morsommere å gå spor, for eksempel. Det blir helt sikkert mer sportrening på oss utover høsten og vinteren - vi gleder oss allerede. Chivas er MYE flinkere til å gå spor enn meg, men jeg prøver så godt jeg kan, og jeg blir nok også flink bare jeg får littt tid på meg. For noen uker siden gikk jeg feltsøk. DET var kult! Jeg fant alle lekene de hadde gjemt, og fikk masse ros etterpå.

Har det altså helt fint for tiden, og gleder meg veldig til snøen kommer så jeg kan base og gå skiturer.

Sommerferien 2009

Se på meg 'a - jeg har vært på tur i Trysilfjellet og kost meg masse! Der var det mange turmuligheter så vi gikk lange turer hver dag selv om det striregnet. Det aller beste med turene var at jeg fant så mange fugler der. Store fugler og små fugler. De små var det så mange av og mutter'n sa at jeg ikke skulle oppsøke dem, men de var utrolig festlige og søte, da. De fuglene som var mest spennende var likevel RYPENE! Og dem var det mange av, altså! En dag skremte jeg helt tilfeldig opp ei rype som flakset av gårde. Akkurat da røyk båndet mitt så jeg kunne springe av gårde, men jeg fant ut at det var smarterst å holde meg i nærheten av flokken min, og jeg har nå tross alt ikke sjans til å fly fjellet rundt etter de fuglene. Best å bli og bli stående og ikke minst å komme når mutter'n kaller på meg.
Jeg har jo vært i Trysilfjellet før, og vil veldig gjerne tilbake dit!
Sommeren har vært helmaks, med masse kos, masse god mat, masse trening og turer og ikke minst masse på besøk. Sånn vil jeg ha det hele tiden, for da blir jeg så rolig og fornøyd!

Fjelltur i Jotunheimen

Tjolahopp!

Nå har jeg vært med på Terjes Resors årlige fjelltur. Jeg var nokså skeptisk på forhånd - er i grunnen ikke så altfor glad i forandringer og nye steder stadig vekk - men jeg slenger meg jo med flokken min, det bruker å gå bra.

En torsdag i juli ble bilen pakket, og vi kjørte skrekkelig mange timer før vi kom fram til et supert sted som heter Leirvassbu. Der var det utrolig frisk luft og fjell på alle kanter. Chivas og jeg fikk dele rom med mutter`n og fatter`n, og denne gang synes jeg ikke det var så skummelt å bli forlatt på rommet. Chivas var jo der, og det hjalp masse. Han har visst vært på mange sånne turer før.

Fredag og lørdag gikk vi turer i fjellet. Med potevoks på de nystelte labbene våre (Chivas og meg, altså) og potesokker i sekken, la vi i vei mot ur og isbre. Jeg lærte fort at det lønner seg å være behersket i det tøffe terrenget. Med 38 mennesker og 3 hunder på tur, så jeg at både fire- og tobente strevde med å plassere beina. Litt vrient i starten fordi jeg var så glad for å være sammen med alle disse morsomme folka, men jeg klarte meg bra etterhvert. Fikk masse skryt av mange mennesker - og ALLE synes selvsagt at jeg er supersøt. :-)

Rett før isbreen var det en bratt ur, og mutter`n satte en stopper for turen videre. Vi spiste matpakke (Chivas og jeg hadde selvsagt også matpakke) og koste oss med noen andre som også ville snu. Vi hadde jo allerede gått i to timer, så det var i grunnen en grei økt for dagen siden vi hadde like langt å gå tilbake. Jeg trengte ikke potesokker, men ble smurt med potevoks et par ganger. Og du verden så godt jeg sov etter denne turen!

Den andre dagen hadde mutter`n bestemt seg for å gå opp på en topp. Det var både regn og tåke, men 10-15 folk la av gårde. Ja, også Chivas og meg, da. Denne dagen tok jeg det med ro fra starten av - og etter å ha gått oppover noen timer, opprettet fatter, Chivas og jeg en "basecamp" på 1850 moh. Fatter`n er ikke så glad i høyder, og stoppet ved starten av ura. Det hadde ikke vært lett for en hund i bånd å gå videre, så vi tok en pause, selv om det var helt pyton å se mutter`n vandre videre UTEN MEG! Hun nådde toppen av Kyrkja på 2032 etter klyving og klatring og var storfornøyd da hun kom ned til oss etter en god stund. Fatter`n hadde varmet meg med ekstra fleece-genser, så jeg hadde det fint da vi satte avgårde nedover i snøen. Snø, is, stein og leire....helt toppers! Bakpotene mine trengte potesokker på vei ned, men det var helt i orden. Vi koste oss masse og fikk selvsagt egen niste denne dagen også.

Jeg blir helt klart med på Terjetur neste sommer også, selv om jeg trenger 2 - 3 hviledager i etterkant!

Pinsen 2009

Mutter`n hadde sagt vi skulle til by`n idag. Oslo, altså. Masse folk og greier. 9 hunder startet fra Oslo S - vi skjønte fort hvem som var i vår flokk. Jeg styra litt i starten, men så skjønte jeg at alle disse folka ikke hadde noe med meg å gjøre, og da gikk alt mye bedre. Mutter`n passet godt på meg. Det var noen rare skapninger i Oslo. Noen småttiser som vagget hit og dit uten å flytte seg. Jeg skjønte ikke før vi kom til Stortinget at disse skapningene kunne FLY! JUHU - FUGLER! De var kule, da!

På Aker Brygge fikk jeg vann og is. Det smakte utrolig godt. Og alle hundene i flokken var greie med hverandre. På vei tilbake gikk vi en tur oppom Akershus festning - mange flotte steder i Oslo, altså. I starten var jeg litt usikker - bare LITT - men etterhvert ble jeg meg selv, fikk øra litt mer framover og vist fram hvor fin jeg var. Noen damer ville gjerne klappe på meg, men jeg lot som at jeg ikke så dem. Aldri godt å vite.

Søndag kom hun kule brunetten på besøk. Ulrikke, altså. Vi trakk folka våre ut i skogen igjen, og fant et nytt vann! Vann er bare såå herlig. Ulrikke er skikkelig modig! Hun hopper uti vannet gang etter gang! Imponerende. Tror hun ville ha med meg, men jeg synes det er best å prøve meg fram i mitt eget tempo. Og siden Chivas ikke bader utenom småpyttene (for å kjøle magen), er det best å ta hensyn til meg selv. Jeg leker med pinner og kongler i vannkanten, og et par ganger da jeg skulle strekke meg etter en kongle, plumpet jeg uti. Hehe - jeg KAN jo svømme, da.

En herlig helg, altså med masse vann og trening - jeg har storkost meg!

Hurra for 17.mai! - en hundevennlig feiring av dagen

Jeg er lille snuppelure - og jeg har kost meg sååå på 17.mai. De andre hundene i nabolaget her har måttet være hjemme alene hele dagen, men "brutter`n" - Chivas - og jeg dro ned til Ulrikke - en supergrei labrador - og dro med folka ut i skogen.

Etter en lang tur kom vi til et vann. VANN! JUHU - det var kult! Ja, ikke det at jeg BADET, da - men vannet var kult å leke med. Jeg plasket og dukka hodet, drakk og gravde, og aktiviserte meg selv i flere timer. Og gjett - det var til og med fugler PÅÅ vannet! Stilig! Ulrikke hoppet uti og svømte etter endene, men Terje lurte henne tilbake med en kongle. Lettlurt - men kanskje smart likevel.

Det ble grillmat og champis på liten og stor (haha - champagnevann er også gøy å leke med!) - uansett, vi hadde det veldig koselig i mange timer der ute i skogen. Men det ser du sikkert av bildene?

Blodspor

Turen til Sørlandet ble slitsom for både hund og eier. Frøken snupp startet turen med nervene på høykant og fant ikke roen uten tilgang på egen plass/eget bur. Matmor har ikke sovet godt på flere måneder, og med kropp i ulage, hodesmerter og magevirus, var ikke formen god. Dommeren likte ikke Baluba og det eneste positive han kunne si, var at hun hadde et pent hode. Da er det godt å vite at vi har mange andre gode opplevelser sammen og kan blåse i de som ikke liker henne. Den firbente frøkna var skjelven og småredd på hele turen - det slet på eier også. Det tok 4 dager før snuppelure ble seg selv igjen, og først 4 dager etter hjemkomsten hadde hun funnet sin normale ro.

Jeg har noen uker jobbet for å få opp interessen til Baluba for blod. Chivas konverterte fra menneskespor til blodspor på en helg (blodsporkurs i slutten av april) - og håpet var at Baluba skulle bli like raskt hekta. Hun har alltid kommet fram til "mål" = skanken, men hun har hatt for høyt tempo, og sett ut som hun har løpt på tur i skogen. Det har rett og slett sett ut som om hun ikke har vært interessert i selve sporet. Vi har jobbet med flere små momenter de siste ukene for å få henne interessert i jobben.

Fredag ettermiddag dro jeg til sporområdet vårt og la spor til begge hundene som vi skulle gå lørdag ettermiddag. Chivas sitt spor ble ca 200 meter, med vinkler, avhopp og sårleie. Baluba sitt ble ca 50 meter - uten andre utfordringer enn naturen tilsa.

Dagen idag startet med 2 timers lydighetstrening for lille snupp. Hun virket litt sliten etter treningen, og vi var litt spente på om hun kom til å ha sporfokus. Baluba ventet i bilen mens vi gikk sporet med Chivas. Chivas hadde for første gang sårleie i sporet. Han gikk sporet som om han ikke hadde gjort annet. Markerte sårleiet med logrende hale og storkoste seg på jobb.

Balubas tur - vi var spente. Tok på henne sporselen og satte henne i gang. Og gjett om hun var flink! Nesa passe ned - litt opp - gjorde noen utslag utenfor sporet men fant raskt tilbake på rett spor, og gikk i akkurat passe tempo rett på skanken. :-) Jippiiii!

Det tar tid å lære seg å lese "ny" hund, og jeg håper vi nå er på rett vei. Det virker som om Baluba trenger å få ut krutt før hun er klar for å jobbe og at hun har bortimot samme arbeidskapasitet som Chivas. Han jobber mer enn gjernde flere ganger i uka med det som er gøy og det jeg synes er gøy.

Vi ønsker oss en god sporsesong med varierte vær- og vindforhold. :-)