Blodspor

Turen til Sørlandet ble slitsom for både hund og eier. Frøken snupp startet turen med nervene på høykant og fant ikke roen uten tilgang på egen plass/eget bur. Matmor har ikke sovet godt på flere måneder, og med kropp i ulage, hodesmerter og magevirus, var ikke formen god. Dommeren likte ikke Baluba og det eneste positive han kunne si, var at hun hadde et pent hode. Da er det godt å vite at vi har mange andre gode opplevelser sammen og kan blåse i de som ikke liker henne. Den firbente frøkna var skjelven og småredd på hele turen - det slet på eier også. Det tok 4 dager før snuppelure ble seg selv igjen, og først 4 dager etter hjemkomsten hadde hun funnet sin normale ro.

Jeg har noen uker jobbet for å få opp interessen til Baluba for blod. Chivas konverterte fra menneskespor til blodspor på en helg (blodsporkurs i slutten av april) - og håpet var at Baluba skulle bli like raskt hekta. Hun har alltid kommet fram til "mål" = skanken, men hun har hatt for høyt tempo, og sett ut som hun har løpt på tur i skogen. Det har rett og slett sett ut som om hun ikke har vært interessert i selve sporet. Vi har jobbet med flere små momenter de siste ukene for å få henne interessert i jobben.

Fredag ettermiddag dro jeg til sporområdet vårt og la spor til begge hundene som vi skulle gå lørdag ettermiddag. Chivas sitt spor ble ca 200 meter, med vinkler, avhopp og sårleie. Baluba sitt ble ca 50 meter - uten andre utfordringer enn naturen tilsa.

Dagen idag startet med 2 timers lydighetstrening for lille snupp. Hun virket litt sliten etter treningen, og vi var litt spente på om hun kom til å ha sporfokus. Baluba ventet i bilen mens vi gikk sporet med Chivas. Chivas hadde for første gang sårleie i sporet. Han gikk sporet som om han ikke hadde gjort annet. Markerte sårleiet med logrende hale og storkoste seg på jobb.

Balubas tur - vi var spente. Tok på henne sporselen og satte henne i gang. Og gjett om hun var flink! Nesa passe ned - litt opp - gjorde noen utslag utenfor sporet men fant raskt tilbake på rett spor, og gikk i akkurat passe tempo rett på skanken. :-) Jippiiii!

Det tar tid å lære seg å lese "ny" hund, og jeg håper vi nå er på rett vei. Det virker som om Baluba trenger å få ut krutt før hun er klar for å jobbe og at hun har bortimot samme arbeidskapasitet som Chivas. Han jobber mer enn gjernde flere ganger i uka med det som er gøy og det jeg synes er gøy.

Vi ønsker oss en god sporsesong med varierte vær- og vindforhold. :-)