onsdag 15. juli 2009

Fjelltur i Jotunheimen





Tjolahopp!


Nå har jeg vært med på Terjes Resors årlige fjelltur. Jeg var nokså skeptisk på forhånd - er i grunnen ikke så altfor glad i forandringer og nye steder stadig vekk - men jeg slenger meg jo med flokken min, det bruker å gå bra.

En torsdag i juli ble bilen pakket, og vi kjørte skrekkelig mange timer før vi kom fram til et supert sted som heter Leirvassbu. Der var det utrolig frisk luft og fjell på alle kanter. Chivas og jeg fikk dele rom med mutter`n og fatter`n, og denne gang synes jeg ikke det var så skummelt å bli forlatt på rommet. Chivas var jo der, og det hjalp masse. Han har visst vært på mange sånne turer før.

Fredag og lørdag gikk vi turer i fjellet. Med potevoks på de nystelte labbene våre (Chivas og meg, altså) og potesokker i sekken, la vi i vei mot ur og isbre. Jeg lærte fort at det lønner seg å være behersket i det tøffe terrenget. Med 38 mennesker og 3 hunder på tur, så jeg at både fire- og tobente strevde med å plassere beina. Litt vrient i starten fordi jeg var så glad for å være sammen med alle disse morsomme folka, men jeg klarte meg bra etterhvert. Fikk masse skryt av mange mennesker - og ALLE synes selvsagt at jeg er supersøt. :-)

Rett før isbreen var det en bratt ur, og mutter`n satte en stopper for turen videre. Vi spiste matpakke (Chivas og jeg hadde selvsagt også matpakke) og koste oss med noen andre som også ville snu. Vi hadde jo allerede gått i to timer, så det var i grunnen en grei økt for dagen siden vi hadde like langt å gå tilbake. Jeg trengte ikke potesokker, men ble smurt med potevoks et par ganger. Og du verden så godt jeg sov etter denne turen!

Den andre dagen hadde mutter`n bestemt seg for å gå opp på en topp. Det var både regn og tåke, men 10-15 folk la av gårde. Ja, også Chivas og meg, da. Denne dagen tok jeg det med ro fra starten av - og etter å ha gått oppover noen timer, opprettet fatter, Chivas og jeg en "basecamp" på 1850 moh. Fatter`n er ikke så glad i høyder, og stoppet ved starten av ura. Det hadde ikke vært lett for en hund i bånd å gå videre, så vi tok en pause, selv om det var helt pyton å se mutter`n vandre videre UTEN MEG! Hun nådde toppen av Kyrkja på 2032 etter klyving og klatring og var storfornøyd da hun kom ned til oss etter en god stund. Fatter`n hadde varmet meg med ekstra fleece-genser, så jeg hadde det fint da vi satte avgårde nedover i snøen. Snø, is, stein og leire....helt toppers! Bakpotene mine trengte potesokker på vei ned, men det var helt i orden. Vi koste oss masse og fikk selvsagt egen niste denne dagen også.

Jeg blir helt klart med på Terjetur neste sommer også, selv om jeg trenger 2 - 3 hviledager i etterkant!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar