Pinsen 2009

Mutter`n hadde sagt vi skulle til by`n idag. Oslo, altså. Masse folk og greier. 9 hunder startet fra Oslo S - vi skjønte fort hvem som var i vår flokk. Jeg styra litt i starten, men så skjønte jeg at alle disse folka ikke hadde noe med meg å gjøre, og da gikk alt mye bedre. Mutter`n passet godt på meg. Det var noen rare skapninger i Oslo. Noen småttiser som vagget hit og dit uten å flytte seg. Jeg skjønte ikke før vi kom til Stortinget at disse skapningene kunne FLY! JUHU - FUGLER! De var kule, da!

På Aker Brygge fikk jeg vann og is. Det smakte utrolig godt. Og alle hundene i flokken var greie med hverandre. På vei tilbake gikk vi en tur oppom Akershus festning - mange flotte steder i Oslo, altså. I starten var jeg litt usikker - bare LITT - men etterhvert ble jeg meg selv, fikk øra litt mer framover og vist fram hvor fin jeg var. Noen damer ville gjerne klappe på meg, men jeg lot som at jeg ikke så dem. Aldri godt å vite.

Søndag kom hun kule brunetten på besøk. Ulrikke, altså. Vi trakk folka våre ut i skogen igjen, og fant et nytt vann! Vann er bare såå herlig. Ulrikke er skikkelig modig! Hun hopper uti vannet gang etter gang! Imponerende. Tror hun ville ha med meg, men jeg synes det er best å prøve meg fram i mitt eget tempo. Og siden Chivas ikke bader utenom småpyttene (for å kjøle magen), er det best å ta hensyn til meg selv. Jeg leker med pinner og kongler i vannkanten, og et par ganger da jeg skulle strekke meg etter en kongle, plumpet jeg uti. Hehe - jeg KAN jo svømme, da.

En herlig helg, altså med masse vann og trening - jeg har storkost meg!

Hurra for 17.mai! - en hundevennlig feiring av dagen

Jeg er lille snuppelure - og jeg har kost meg sååå på 17.mai. De andre hundene i nabolaget her har måttet være hjemme alene hele dagen, men "brutter`n" - Chivas - og jeg dro ned til Ulrikke - en supergrei labrador - og dro med folka ut i skogen.

Etter en lang tur kom vi til et vann. VANN! JUHU - det var kult! Ja, ikke det at jeg BADET, da - men vannet var kult å leke med. Jeg plasket og dukka hodet, drakk og gravde, og aktiviserte meg selv i flere timer. Og gjett - det var til og med fugler PÅÅ vannet! Stilig! Ulrikke hoppet uti og svømte etter endene, men Terje lurte henne tilbake med en kongle. Lettlurt - men kanskje smart likevel.

Det ble grillmat og champis på liten og stor (haha - champagnevann er også gøy å leke med!) - uansett, vi hadde det veldig koselig i mange timer der ute i skogen. Men det ser du sikkert av bildene?

Blodspor

Turen til Sørlandet ble slitsom for både hund og eier. Frøken snupp startet turen med nervene på høykant og fant ikke roen uten tilgang på egen plass/eget bur. Matmor har ikke sovet godt på flere måneder, og med kropp i ulage, hodesmerter og magevirus, var ikke formen god. Dommeren likte ikke Baluba og det eneste positive han kunne si, var at hun hadde et pent hode. Da er det godt å vite at vi har mange andre gode opplevelser sammen og kan blåse i de som ikke liker henne. Den firbente frøkna var skjelven og småredd på hele turen - det slet på eier også. Det tok 4 dager før snuppelure ble seg selv igjen, og først 4 dager etter hjemkomsten hadde hun funnet sin normale ro.

Jeg har noen uker jobbet for å få opp interessen til Baluba for blod. Chivas konverterte fra menneskespor til blodspor på en helg (blodsporkurs i slutten av april) - og håpet var at Baluba skulle bli like raskt hekta. Hun har alltid kommet fram til "mål" = skanken, men hun har hatt for høyt tempo, og sett ut som hun har løpt på tur i skogen. Det har rett og slett sett ut som om hun ikke har vært interessert i selve sporet. Vi har jobbet med flere små momenter de siste ukene for å få henne interessert i jobben.

Fredag ettermiddag dro jeg til sporområdet vårt og la spor til begge hundene som vi skulle gå lørdag ettermiddag. Chivas sitt spor ble ca 200 meter, med vinkler, avhopp og sårleie. Baluba sitt ble ca 50 meter - uten andre utfordringer enn naturen tilsa.

Dagen idag startet med 2 timers lydighetstrening for lille snupp. Hun virket litt sliten etter treningen, og vi var litt spente på om hun kom til å ha sporfokus. Baluba ventet i bilen mens vi gikk sporet med Chivas. Chivas hadde for første gang sårleie i sporet. Han gikk sporet som om han ikke hadde gjort annet. Markerte sårleiet med logrende hale og storkoste seg på jobb.

Balubas tur - vi var spente. Tok på henne sporselen og satte henne i gang. Og gjett om hun var flink! Nesa passe ned - litt opp - gjorde noen utslag utenfor sporet men fant raskt tilbake på rett spor, og gikk i akkurat passe tempo rett på skanken. :-) Jippiiii!

Det tar tid å lære seg å lese "ny" hund, og jeg håper vi nå er på rett vei. Det virker som om Baluba trenger å få ut krutt før hun er klar for å jobbe og at hun har bortimot samme arbeidskapasitet som Chivas. Han jobber mer enn gjernde flere ganger i uka med det som er gøy og det jeg synes er gøy.

Vi ønsker oss en god sporsesong med varierte vær- og vindforhold. :-)

Helgetur

Tiden er kommet for at husets jenter skal på tur! Vi skal bli med Britt og hennes jenter i bobilen til Kristiansand. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt oss på langtur for å delta på utstillinger, men jentetur i bobil fristet for mye til at vi kunne takke nei.

Baluba er frisert og stelt etter alle kunstens regler, men rufser seg selv til så fort hun får sjansen. Det blir en siste fotvask rett før vi skal dra, så håper vi at dommeren synes hun ser fin nok ut. Uansett synes jo jeg hun er den flotteste stabijen som finnes!

Hun har det med å kose seg med sokker og kosedyr - på bildet åler hun seg rund på ryggen med anda mellom forlabbene og synes livet er topp!

Våren er kommet når Baluba leker med vannet

Baluba koste seg med vannet en vårdag i april. Hun hadde ikke tid til å se på det før vi hadde gått lang tur i skogen, men på vei tilbake til bilen, koste hun seg veldig med å fange vannstrålen, grave i vannet og drikke litt. Håper du også liker filmen.

Prinsessen i Stangehallen

Da Baluba og jeg søndag morgen dro til Stangehallen med Kari og Capri, hadde vi ingen forventninger. Vi dro for å kose oss en dag sammen - bare oss jentene + Capri. Ingen forventninger annet enn at vi skulle ha det koselig og klare å slappe av inne i en hall full av folk og hunder.
Denne gang taklet Baluba forstyrrelsene i hallen veldig bra. Hun liker ikke lyder hun ikke kjenner fra før, men får gradvis flere erfaringer på at ukjente lyder ikke nødvendigvis betyr fare. Denne gangen skulle vi løpe i ringen med Luna. Baluba og Luna har nok litt meninger om hverandre, og Baluba løp ikke like fint som hun pleier. Hun fikk likevel vist seg fra sin beste side for: Prinsesse Baluba gjorde det igjen!
CK med CERT ble det - og BIR. Videre til gruppefinalen - og siden det bare var Baluba fra gruppe 7 der, fikk vi en ny fin rosett.
I BIS-finalen var nok frøkna sliten for dagen, og ville bare sitte. Det var likevel en fin erfaring for oss, og vi lærte masse av dette. Nå gjelder det å finpusse på å vise fram - for neste på planen er NKK-utstilling i Kristiansand. Britt og jeg skal på jentetur i bobilen - og da gjelder det å huske på å ha det koselig og senke alle forventninger.

Jeg er kjempestolt av Baluba - tenk den utviklingen hun har hatt på bare ett år!

Hjemmepåske

Vi fant ut at vi måtte prioritere litt oppussing i påsken. Men hva gjør vel det når været er topp og det fortsatt er flott skiføre? Vi hadde glemt appelsinen på dagens skitur, men koste oss i solgropa på Høgsmåsan likevel. Frøken snupp og jeg hørte på de nye fuglelåtene. Det kommer nye fugler for hver dag - og ikke en av dem går Baluba glipp av, kan du tro.

En av de store fordelene med å ha hund, er for min del at jeg får avbrekk fra det jeg gjør. Oppussingen går sin gang selv om jeg tar noen pauser med hundetrening, skiturer og egentrening.

Det blir helt sikkert flere koselige skiturer i de nærmeste dagene.