Blodspor

Turen til Sørlandet ble slitsom for både hund og eier. Frøken snupp startet turen med nervene på høykant og fant ikke roen uten tilgang på egen plass/eget bur. Matmor har ikke sovet godt på flere måneder, og med kropp i ulage, hodesmerter og magevirus, var ikke formen god. Dommeren likte ikke Baluba og det eneste positive han kunne si, var at hun hadde et pent hode. Da er det godt å vite at vi har mange andre gode opplevelser sammen og kan blåse i de som ikke liker henne. Den firbente frøkna var skjelven og småredd på hele turen - det slet på eier også. Det tok 4 dager før snuppelure ble seg selv igjen, og først 4 dager etter hjemkomsten hadde hun funnet sin normale ro.

Jeg har noen uker jobbet for å få opp interessen til Baluba for blod. Chivas konverterte fra menneskespor til blodspor på en helg (blodsporkurs i slutten av april) - og håpet var at Baluba skulle bli like raskt hekta. Hun har alltid kommet fram til "mål" = skanken, men hun har hatt for høyt tempo, og sett ut som hun har løpt på tur i skogen. Det har rett og slett sett ut som om hun ikke har vært interessert i selve sporet. Vi har jobbet med flere små momenter de siste ukene for å få henne interessert i jobben.

Fredag ettermiddag dro jeg til sporområdet vårt og la spor til begge hundene som vi skulle gå lørdag ettermiddag. Chivas sitt spor ble ca 200 meter, med vinkler, avhopp og sårleie. Baluba sitt ble ca 50 meter - uten andre utfordringer enn naturen tilsa.

Dagen idag startet med 2 timers lydighetstrening for lille snupp. Hun virket litt sliten etter treningen, og vi var litt spente på om hun kom til å ha sporfokus. Baluba ventet i bilen mens vi gikk sporet med Chivas. Chivas hadde for første gang sårleie i sporet. Han gikk sporet som om han ikke hadde gjort annet. Markerte sårleiet med logrende hale og storkoste seg på jobb.

Balubas tur - vi var spente. Tok på henne sporselen og satte henne i gang. Og gjett om hun var flink! Nesa passe ned - litt opp - gjorde noen utslag utenfor sporet men fant raskt tilbake på rett spor, og gikk i akkurat passe tempo rett på skanken. :-) Jippiiii!

Det tar tid å lære seg å lese "ny" hund, og jeg håper vi nå er på rett vei. Det virker som om Baluba trenger å få ut krutt før hun er klar for å jobbe og at hun har bortimot samme arbeidskapasitet som Chivas. Han jobber mer enn gjernde flere ganger i uka med det som er gøy og det jeg synes er gøy.

Vi ønsker oss en god sporsesong med varierte vær- og vindforhold. :-)

Helgetur

Tiden er kommet for at husets jenter skal på tur! Vi skal bli med Britt og hennes jenter i bobilen til Kristiansand. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt oss på langtur for å delta på utstillinger, men jentetur i bobil fristet for mye til at vi kunne takke nei.

Baluba er frisert og stelt etter alle kunstens regler, men rufser seg selv til så fort hun får sjansen. Det blir en siste fotvask rett før vi skal dra, så håper vi at dommeren synes hun ser fin nok ut. Uansett synes jo jeg hun er den flotteste stabijen som finnes!

Hun har det med å kose seg med sokker og kosedyr - på bildet åler hun seg rund på ryggen med anda mellom forlabbene og synes livet er topp!

Våren er kommet når Baluba leker med vannet

Baluba koste seg med vannet en vårdag i april. Hun hadde ikke tid til å se på det før vi hadde gått lang tur i skogen, men på vei tilbake til bilen, koste hun seg veldig med å fange vannstrålen, grave i vannet og drikke litt. Håper du også liker filmen.

Prinsessen i Stangehallen

Da Baluba og jeg søndag morgen dro til Stangehallen med Kari og Capri, hadde vi ingen forventninger. Vi dro for å kose oss en dag sammen - bare oss jentene + Capri. Ingen forventninger annet enn at vi skulle ha det koselig og klare å slappe av inne i en hall full av folk og hunder.
Denne gang taklet Baluba forstyrrelsene i hallen veldig bra. Hun liker ikke lyder hun ikke kjenner fra før, men får gradvis flere erfaringer på at ukjente lyder ikke nødvendigvis betyr fare. Denne gangen skulle vi løpe i ringen med Luna. Baluba og Luna har nok litt meninger om hverandre, og Baluba løp ikke like fint som hun pleier. Hun fikk likevel vist seg fra sin beste side for: Prinsesse Baluba gjorde det igjen!
CK med CERT ble det - og BIR. Videre til gruppefinalen - og siden det bare var Baluba fra gruppe 7 der, fikk vi en ny fin rosett.
I BIS-finalen var nok frøkna sliten for dagen, og ville bare sitte. Det var likevel en fin erfaring for oss, og vi lærte masse av dette. Nå gjelder det å finpusse på å vise fram - for neste på planen er NKK-utstilling i Kristiansand. Britt og jeg skal på jentetur i bobilen - og da gjelder det å huske på å ha det koselig og senke alle forventninger.

Jeg er kjempestolt av Baluba - tenk den utviklingen hun har hatt på bare ett år!

Hjemmepåske

Vi fant ut at vi måtte prioritere litt oppussing i påsken. Men hva gjør vel det når været er topp og det fortsatt er flott skiføre? Vi hadde glemt appelsinen på dagens skitur, men koste oss i solgropa på Høgsmåsan likevel. Frøken snupp og jeg hørte på de nye fuglelåtene. Det kommer nye fugler for hver dag - og ikke en av dem går Baluba glipp av, kan du tro.

En av de store fordelene med å ha hund, er for min del at jeg får avbrekk fra det jeg gjør. Oppussingen går sin gang selv om jeg tar noen pauser med hundetrening, skiturer og egentrening.

Det blir helt sikkert flere koselige skiturer i de nærmeste dagene.

1 år på Østlandet

Igår - 21.mars - var det ett år siden Britt og jeg hentet Baluba i Åndalsnes. Dagen ble "feiret" med å prøve oss på bronsemerkeprøven. Vi besto 5 av 8 øvelser - det vil altså si stryk. Vi hadde nok klart det veldig bra hvis det ikke hadde vært så mye forstyrrelser utenfor banen - med spente hunder og hundeeiere som giret opp hunder, bjeffing her og der og litt andre forstyrrelser - så nå blir det mer trening på ulike steder med ulike forstyrrelser. Dette må vi da klare?

Dommeren var imidlertid veldig vennlig og tålmodig - hun skrøt av Baluba og synes hun var en skikkelig fin hund. Arrangørene i Retrieverklubben synes nok også litt synd på oss - vi fikk uansett med oss premier. Veldig koselig det, da.

Vi melder oss på ved neste anledning - skal visst være ved Bogstad i mai en gang.

Etter prøven dro vi på besøk til tante på Tofte. Baluba oppførte seg eksemplarisk innendørs, og fant ikke på noen sprell. Kanskje det var fordi hun fikk så kjempegod middag der?

Baluba 2 år

Lille snupp er idag 2 år. Om 4 dager er det ett år siden Britt og jeg hentet henne i Åndalsnes, og utrolig mye har skjedd dette året. Baluba er ei gla`-jente med tæl, humor, initiativ og læringsvilje. Hun tar all den kosen hun kan få, og helst litt til. Vi skal en av de nærmeste dagene prøve oss på bronsemerket i lydighet for første gang. Litt spenning skal man jo ha i hverdagen, det kiler litt vel mye i magen nå dagene i forkant. Vi begynte med lydighetstrening for 10 uker siden, og det blir spennende å få en vurdering på arbeidet vi har lagt ned så langt.
Dagen idag feires med turer som vanlig, litt lydighet-trening, masse oppmerksomhet og ekstra god mat.